Snobbya

Hei.

Jeg har nå hatt en av de beste helgene på lenge.

Fredagen bar det ut på hyttetur, i godt lag. Vi var mange koselige,feststemte og glade folk. Jeg hadde gledet meg veldig, og turen sto til forventningene. Vi grillet å koste oss i sola. Det var sykt digg. Da klokka ble mange, nærmere fire, hadde Pål bestemt seg for at vi skulle å se på soloppgangen. Jeg (dum som jeg er) ble selvfølgelig med i god viten om at dette ble bra. Meg, pål og lk tok turen gjennom skogen og opp på fjellet i bekmørka. Da vi omsider kom opp til toppen la lk seg til å sove under en benk. Jeg ble sittende igjen, mens pål tok turen for å lete etter Andreas.

Jeg ble fort utålmodig og bestemte meg for å ta turen ned igjen. Lang historie kort. Det var lettere å gå tre stykk opp i mørka enn det var for meg å gå alene i lys. Jeg kunne vel ikke huske hvilken kvist jeg dukket under eller hvilken stein jeg hoppa over. Ikke bedre ble det de stedene hvor stien delte seg. Jeg gikk og jeg gikk. Prøvde de fleste stiene i håp om å se noe kjent. Etter jeg hadde gått rundt og vært lost i en time ca, og egentlig bare hadde mest lyst til å grine. Ser jeg ett lyspunkt komme gående mot meg. Jeg tror nesten ikke jeg har vært så glad i hele mitt liv for å ha sett noen mennesker.

Da vi var tilbake på hytta i 05:30 tiden og jeg fremdeles ikke hadde sovet noe. Tok meg og pål fatt på ryddinga. Det så helt jæ... ut. Men vi fikk rydda å spist litt før vi våkna de andre å sa at nå ville vi hjem!

Tilbake på fastlandet var vi ca klokken 06:30. Det var en deilig følelse, selv om jeg følte meg tom både i hodet og kroppen.
Det var en helt fantastisk tur med en flott gjeng! Gleder meg til mer sommer å fest!:D

Lørdagen gikk med til soving og Mgp. Heia A.R.

I dag har det vært 17. mai og dagen har til de grader ikke stått til forventningene. Hadde det gøyere da vi feiret i Brasil i fjor.
Men folk er fornøyd.

Gruer meg mer og mer til neste helg. Da er det tale tid og jeg er kanskje nervøs(esen.)

Ha en fin uke, hilsen kul(esen)